Pistis Maria IV: Oppvåkningen

Med denne fjerde boken i Pistis Maria-serien er et fem år langt skriveprosjekt over. Ferdigstillingen sommeren 2017 falt sammen med avslutningen for Maria Magdalenas aktive virke i arbeidet for gjenoppvekkingen av det kvinnelig guddommelige. Hennes arbeid for å reparere skadene etter en kvinneundertrykkende kristendom er over; i en periode har hun valgt å oppholde seg i nærheten av jorden og virke under navnet Maria Magdalena - som en inkarnasjon hun ikke lenger identifiseres med når hun nå går opp i en større mater-energi.


Blant stemmene i denne boken er også en gudinnes: Den persiske vannets gudinne Anahita beskriver hvordan hun som gudinne ble tilsidesatt av en mannlig guds tilhengere. Fortellingen hennes går på tvers av de ulike dimensjonene for virkeligheten, og en effekt er at vi minnes om hvorden det ikke er tette skott for når en sjel agerer ut guddommelige sider og når dets erfaring er menneskelig. Maria Magdalena sier om Anahita i bokens siste del: Anahitas svøpe er at som menneske og gudinne kunne hun ikke være ett i menneskenes forståelse, så derfor gjorde de henne til to forskjellige.


Den neste stemmen er Aki, en nordisk sjaman som også opphever skottene mellom dimensjonene. Hans erfaring er å være bindeledd mellom sitt folk og dets guder, i kontakt og utveksling av kraft også med dyr og avdøde. Sjamaner og sjamanisme er temaer for samtlige stemmer i bokens siste del, Oppvåkningen. En kuriositet er det at Aki kunne stimulere til en form for «jomfrufødsel» for å sikre fortsettelsen av sitt folk, mens Jesus i siste del fremholder at han ikke fikk jordisk liv som følge av en slik.


Den tredje stemmen, Adriaentje, tilhører en kvinne med en type egenskaper som sjamaner bruker for å hjelpe, for som så mange andre kvinner i middelalderens Europa å bli tatt av dage som heks. Denne kvinnen var endog modell for to av verdenshistoriens mest kjente portrettmalere, som i henhold til denne beretningen evnet å gjenkjenne henne på sjeleplan, men uten å heve seg over samfunnets konvensjoner på en måte som kunne endre hennes skjebne.


I den siste delen av boken, Oppvåkningen, fortsetter Jesus å vise til hvordan de kreftene han demonstrerte som healer og undergjører, tilsvarer slike som også urfolks sjamaner og Østens guruer har kunnet gjøre bruk av opp igjennom historien, og som vi må vite at vi har potensialet til å utvikle. I en veksling mellom hans og Maria Magdalenas stemmer, som har pågått fra I kamelens øye (2015), når vi med denne siste delen - og i vår tid - dit hvor Jesus blir fullt inkarnert som kvinne og Maria Magdalena har fullført sin oppgave i det mysteriet som fortsatt utspiller seg gjennom oss.


Forord ved Helge Hognestad

Bok 4